Lær deg å forstå inflasjon på den riktige måten
Inflasjon er i dagligtale ensbetydende med prisstigning, men i virkeligheten kommer det fra ordet inflatere, eller det å blåse opp noe. I denne artikkelen skal vi forklare hvorfor dette er så viktig å forstå slik at du skal lære å bruke inflasjonene riktig slik at du taper minst mulig penger på dette.
For å forstå inflasjon riktig er det vesentlig å forstå hvordan penger blir til. Politikere og økonomer er eksperter i å komplisere hvordan økonomi fungerer og har en rekke innfløkte forklaringer på hvorfor det blir inflasjon, eller mer riktig sagt, prisstigning.
På lang sikt er det nemlig en hovedfaktor som påvirker prisnivået, nemlig pengemengden i samfunnet. Hvis det til enhver tid er en bestemt pengemengde i samfunnet som skal sirkulere som byttemiddel for varer og tjenester, så vil prisene over tid holde seg forholdsvis stabile og på samme nivå. Faktisk bør de i slike tilfeller gå litt nedover på grunn av innovasjonen i samfunnet som stadig gjør det enklere å produsere varer og tjenester mer effektivt.
Hvordan blir penger til?
Alle er opptatt av penger på en eller annen måte. Det er jo helt avgjørende for din velstand i dagens samfunn. Når man spør folk hvordan penger blir til så er det imidlertid veldig få som har et godt svar på dette.
Når man så spør hva som gir pengene verdi så er det ikke bare mangel på svar, men vel så ofte feil var. Svært mange tror den dag i dag at penger har verdi fordi de er sikret med en gullbeholdning i Norges Bank. Dette er helt feil. Norge gikk av den såkalte gullstandarden i 1933 og har siden forholdt seg til det som kalles kalles «fractional reserve banking». Det vil si at det i praksis lage penger ut av tynne luften og at pengene gis verdi ved at du må betale skatt med dem og er samfunnets offisielle byttemiddel.
I dagens Norge fungerer dette i praksis slik at det i all hovedsak er bankene som produserer penger ut av tynne luften. Norske banker kan i praksis låne ut det 10 dobbelte av det de har i kapitalreserver. Det betyr at dersom du låner penger til ny bolig av banken, la oss si 5 millioner kroner, så er dette 5 millioner friske penger som spyttes rett inn i økonomien. Den du kjøper bolig av har kanskje et restboliglån på 2 millioner som innfris, og da sitter man i praksis igjen med 3 millioner friske kroner som er tatt ut av luften.
Norsk pengepolitikk, og pengepolitikken i de aller andre fleste vestlige land, er lagt opptil at det skal være en jevn inflasjon, ideelt sett på 2 prosent i året. Dette ordnes blant annet ved å sørge for at det er såpass lett å få lån at det hele tiden er prisstigning.
I moderne økonomisk teori regnes praksisen å være en effektiv måte å skaffe lånevillighet og kapital til nye prosjekter på, mens det i konservativ økonomi anses det som en destruktiv modell som er en usynlig form for beskatning som stjeler opparbeidet midler fra arbeiderklassen.
Hvordan beskytte seg mot inflasjon.
Inflasjonen måles i dag typisk ved konsumprisindeksen, som er basert på hva en «handlekurv» med vanlige varer nordmenn kjøper faktisk koster i innkjøp til enhver tid.
Det som er rart er at parallelt med dette stiger boligprisene over tid i et mye høyere tempo en det konsumprisindeksen gjør. Disse to tingene burde jo over tid utviklet seg likt er en logisk tanke.
Det er flere forklaringer på denne skjevheten. Teknologiske nyvinninger som gjør produksjon av varer og tjenester enklere er en deflaterende faktor i seg selv, men spiller kun inn på «handlekurven» og ikke boligprisene på samme måte. En annen faktor er at innholdet i «handlekurven» byttes ut jevnlig. Når for eksempel biff blir for dyrt går flere over til billigere varianter som kylling, så tolkes dette som en endring i forbruksmønsteret. Mengden biff i «handlekurven» justeres ned til fordel for kylling. Dette bidrar til en misvisende og lav konsumprisindeks i forhold til reel prisstigning.
Når man studerer boligprisene så er økningen ofte veldig jevn med den totale økningen i pengemengden i samfunnet, mens konsumprisindeksen ikke følger den samme utviklingen, mye på grunn av ovenstående.
Så hvordan beskytter man seg mot inflasjon. Det viktigste er å ikke oppbevare pengene i madrassen, da vil de miste verdi jevnt over tid frem til de blir tilnærmet verdiløse. Du kan med andre ord heller spille blackjack online og satse på en gevinst selv om du mest sannsynlig taper der også.
I dagens samfunn er det å kjøpe egen bolig ansett for svært viktig. Du hører ofte at det er viktig å komme seg inn på markedet så tidlig som mulig før prisene løper fra deg. I praksis følger boligprisene kun den reelle inflasjonen som er økningen i pengemengden. Det er med andre ord en av flere måter å beskytte seg mot inflasjon på.
Det å sette penger inn i banken med innskuddsrenter fører til en kompensasjon mot inflasjon, men rentesatsen er ikke høy nok til å kompensere hverken for konsumprisindeksen eller den reelle inflasjonen som er økningen i pengemengden.
En annen måte å beskytte seg mot inflasjon på er å kjøpe verdipapirer og aksjer. Her kan du ofte over tid få en tilsvarende eller høyere avkasting en både konsumprisindeksen og reell inflasjon, men det er også en betydelig risiko for å tape penger.
Gull og Bitcoin omtales ofte som en «hedge» mot inflasjon, eller en beskyttelse mot inflasjon. Begge fordi det er begrensede ressurser. Spesielt Bitcoin er en begrenset ressurs ved at man er garantert at det aldri vil finnes mer en totalt 21 millioner Bitcoin. Dersom fullprisen stiger vil det gjerne føre til økt graving etter ull, noe som fører til inflasjon i den totale gullmengden i samfunnet.
På den andre siden er gull mye mer stabil i pris enn Bitcoin, noe som skyldes at Bitcoin fortsatt er en veldig ny resurs i motsetning til gull som har vært en viktig faktor i tusenvis av år, og det er mange ting som er uavklart i forhold til aksept hos verdens myndigheter og hva den reelle verdien skal være.